HODET OVER VANN

I dag har jeg ikke hodepine. Hurra!

Er det virkelig? Kjennes kroppen litt bedre ut?

Har det hjulpet Å bare GI SLIPP? Og ukentlig massasje? Puste med magen?

Bare VÆRE?

Tydeligvis.

Jeg kjenner at jeg har bedre hverdager. Nå har jeg bare latt meg falle. Ikke noe sikkerhetsnett. Jeg har grått for «alt». Mye gråt inni meg. Har nok holdt opp garden i mange år. Stengt ut følelser fordi jeg ikke har hatt tid til å ta det inn.

Mange mål er nådd de siste årene, mange kamper vunnet.

Men det har sin pris.

Den betaler jeg på nå. Men det er helt greit. Jeg er klar. Nå har jeg fått hodet over vann og kan se vannskorpen. Den er fredelig.

Jeg har lagt bak meg masse urolig sjø, og foran meg venter havblikk. Det vil komme stormer og bølger, men jeg skal justere seilene mine slik at jeg er sterk nok til å ta det, og komme meg igjennom sterkere enn ever.

Jeg skal sette seil mot ett nytt kapitel i mitt liv..