ER DU REDD FOR STILLHETEN?

Jeg har filosofert en del i det siste over all støyen vi omgir oss med. All påvirkning som kommer inn til oss i løpet av en dag.

Tenk over hvordan en vanlig dag er for deg.

De fleste starter dagen med å sjekke telefonen. Innom nyheter, Facebook, Instagram, e-post og så innom meldinger. Sjekke om det har kommet likes og kommentarer på det som ble lagt ut i går kveld ...

Så setter vi på musikk eller radio som summer i bakgrunnen, og når vi går på badet fyller vi rommet med ny musikk. Ut i bilen, der slår stereoen seg på automatisk eller noen tar bussen med musikken eller boken rett i øret.

Så kommer vi på jobb eller skole der det summer med lyder og folk hele dagen. Går vi inn i heisen er det musikk over høyttaleren. Innom butikken på vei hjem (med AirPods i øret) spilles det musikk.

Når vi kommer hjem, er det radio/ musikk imens vi lager middag. For alle med familie og barn er det høylytt prat der alle skal fortelle om dagen sin. Og slitne barn med lavt blodsukker gråter. Barna settes foran en skjerm imens de venter, vi voksne rører i gryta med telefonen i den andre hånden.

Etter middag slåes TV på fordi det er nyheter og serier som skal sees.

I reklamepausene sjekkes telefonen for meldinger, VG, FB, Insta osv.

Så er det på tide å legge seg. Tar med PC/telefon på senga for å se ferdig serien. Eller AirPods med en bok plugges igjen inn i ørene før natta tar oss ...

De fleste er redde for stillheten for da møter vi på oss selv, vår egen frykt, og vår egen ufullkommenhet. Derfor doper vi oss med lyd. Vi er redde for at stillheten gjør at vi ikke blir sett eller hørt.

Kanskje vi skal se oss selv litt utenfra? Bli litt mere kritisk til hva vi utsetter oss for hver dag? Og hva vi gjør med barna våre som vokser opp? Barn kjeder seg fort. Er det noe rart?

De vet ikke hva stillhet er.

Vet DU hva stillhet er?

Hvor lenge var du i stillhet med deg selv i går?